
Pollen No 3 - Gjør det selv
I
dette nummeret av Pollen spør vi om vi ikke bare kan gjøre det
selv? Hvis boligprodusentene ikke klarer å produsere de boligene og
boområdene vi ønsker oss - hvordan kan vi da selv delta i
produksjonen? Vi etterlyser, for å si det med Lisa Deurell som
skriver en av artiklene, alternative måter å realisere boliger.
I
arbeidet med de første numrene av Pollen har vi sett en stor
interesse for alternative boformer, et ønske om fellesskap og en
bærekraftig livsstil. Boligutviklere, kommuner
og produsenter klarer ikke å tilby alternativer og variasjon. Det vi
sitter igjen med er et boligmarked som forsterker ulikhet og
segregasjon i samfunnet.
I Oslo og mange andre steder i Norge skal
det bygges mange boliger i årene som kommer, mange vil bo i byene og
å bo tett og urbant er èn måte å senke de store
klimagassutslippene fra boliger og transport. Når vi ser på
boligene som blir bygget ser vi lite til de fellesskapene og den
livsstilen vi vet at mange ønsker seg. Spørsmålet
er om det finnes andre måter å organisere boligproduksjonen på?
År: 2016
Status: Utgitt
ISBN: 1893-2320
Illustrasjoner: Bielke & Yang, Silje Marie Kristiansen og Cathrine Finnema.
Link: Pollen No 3 - Issuu
![]()
Status: Utgitt
ISBN: 1893-2320
Illustrasjoner: Bielke & Yang, Silje Marie Kristiansen og Cathrine Finnema.
Link: Pollen No 3 - Issuu

I
dette nummeret har vi hatt et bredere perspektiv enn tidligere utgaver av Pollen og intervjuet initiativer for alternativ boligproduksjon i England og
Tyskland i tillegg til prosjekter fra Norge.
I Tyskland har det lenge
vært en bevegelse for alternative boligprosjekter og i Berlin har vi
har intervjuet arkitektene Kaden+Lager og en beboer i deres
infillprosjekt i massivtre i Prenzlauer Berg. I
Kreuzberg har vi intervjuet arkitektene bak byggegruppeprosjekt R50.
I Hamburg har vi besøkt et sosialt og lokalt
forankret boligprosjekt i et rehabilitert hus i St. Pauli. I England har vi
møtt Jon Broome som forteller om Walter Segal sine
selvbyggerprosjekter fra tidlig 80-tall i Sør-London og sine egne
selvbyggingsprosjekter fra et London der boligmarkedet driver mange
langt ut av byen. Til slutt har vi snakket med Uberti Napolitano fra det fraske arkitektkontoret LAN om deres erfaringer med byggfellesskap i Hamburg.
I intervjuet med initiativtakerne bak
Selegrendbevegelsen i Bergen peker vi tilbake på en norsk
selvbyggerhistorie som vi ikke må lenger tilbake enn 80-tallet for å
finne. Nøysom i Trondheim viser med sitt prosjekt at innovasjon og
selvbygging er mulig. Alle disse eksemplene, både norske og
europeiske, viser at det finnes et stort mulighetsrom for en
alternativ boligproduksjon.
Grunnen til at vi tror at dette er
nødvendig i Norge nå er tredelt. Fra et overordnet perspektiv ser
vi for eksempel i Oslo at den ekstremt markedsstyrte, og
markedssensitive, modellen vi har der veldig mye av boligbyggingen
blir gjort av noen få store aktører hverken klarer å produsere
mangfold, kvalitet eller det antall boliger som behøves. Et variert
utvalg av boliger som er tilgjengelig for ulike typer mennesker er
viktig for å unngå at vi skaper en segregert by, i en
selvbyggermodell kan egeninnsats og felleskap være en motvekt til
den segregeringen som markedet presser frem.
Selv om kostnaden ved å
kjøpe en bolig i Norge har vokst voldsomt har ikke kvaliteten økt
nevneverdig. Den kvalitetsbevisstheten og etiske bevisstheten som
preger for eksempel mat og klesmarkedet kommer også til å prege
boligmarkedet fremover. Vi tror at det vil endre måten boliger
planlegges og produseres på når de som skal bo i boligene stiller
større krav både til boligen og sin egen deltagelse i utviklingen
av den.
Volumet av boliger som skal bygges er stort, og i Oslo sliter
kommunen med
å få bygget det antallet boliger man ønsker, i stedet for å gi
eksisterende utviklere frie tøyler burde man heller legge til rette
for alternative produsenter som for eksempel selvbyggere og
byggegrupper som kan være med å øke tilbudet av boliger.
Kanskje
er det på tide å ta hammeren, og kalkulatoren, i egne hender og
gjøre det selv.
![]()
![]()
I intervjuet med initiativtakerne bak Selegrendbevegelsen i Bergen peker vi tilbake på en norsk selvbyggerhistorie som vi ikke må lenger tilbake enn 80-tallet for å finne. Nøysom i Trondheim viser med sitt prosjekt at innovasjon og selvbygging er mulig. Alle disse eksemplene, både norske og europeiske, viser at det finnes et stort mulighetsrom for en alternativ boligproduksjon.
Grunnen til at vi tror at dette er nødvendig i Norge nå er tredelt. Fra et overordnet perspektiv ser vi for eksempel i Oslo at den ekstremt markedsstyrte, og markedssensitive, modellen vi har der veldig mye av boligbyggingen blir gjort av noen få store aktører hverken klarer å produsere mangfold, kvalitet eller det antall boliger som behøves. Et variert utvalg av boliger som er tilgjengelig for ulike typer mennesker er viktig for å unngå at vi skaper en segregert by, i en selvbyggermodell kan egeninnsats og felleskap være en motvekt til den segregeringen som markedet presser frem.
Selv om kostnaden ved å kjøpe en bolig i Norge har vokst voldsomt har ikke kvaliteten økt nevneverdig. Den kvalitetsbevisstheten og etiske bevisstheten som preger for eksempel mat og klesmarkedet kommer også til å prege boligmarkedet fremover. Vi tror at det vil endre måten boliger planlegges og produseres på når de som skal bo i boligene stiller større krav både til boligen og sin egen deltagelse i utviklingen av den.
Volumet av boliger som skal bygges er stort, og i Oslo sliter kommunen med å få bygget det antallet boliger man ønsker, i stedet for å gi eksisterende utviklere frie tøyler burde man heller legge til rette for alternative produsenter som for eksempel selvbyggere og byggegrupper som kan være med å øke tilbudet av boliger.
Kanskje er det på tide å ta hammeren, og kalkulatoren, i egne hender og gjøre det selv.

